PFOS og PFOA inngår i produksjonen av blant annet skismøring, kosmetikk, gardiner, sportstøy og brannskum. Stoffene slipper ut i naturen og gjenfinnes i vann og matvarer. Illustrasjoner: Colourbox.com
Hva er PFAS?
PFAS (uttales : pefas) er forkortelsen for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe fluorholdige stoffer.
PFOA er forkortelsen for perfluoroktan-syre (A-en står for acid=syre på norsk).
PFNA er forkortelse for perfluornonansyre.
PFHxS er forkortelse for perfluorheksan-sulfonat.
PFOS er forkortelse for perfluoroktan-sulfonat.
Det er per i dag mer enn 7000 PFAS-er, og de fleste av disse er det lite kunnskap om. PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS er blant de PFAS-ene som er best undersøkt, og som vi derfor vet mest om. Dette faktaarket vil derfor hovedsakelig omhandle disse fire PFAS-ene. De er alle tungt nedbrytbare i miljøet og også i mennesker.
Historie og bruk
PFAS har blitt brukt i over 50 år i en rekke produkter, blant annet i matvareballasje, slipbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler til tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring.
Det produserer ikke PFAS i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som bestanddel i faste bearbeidede produkter.
Et totalforbud mot miljøgiften PFAS er på vei. Det betyr at flere millioner brannslokkere med PFAS-holdig skum må byttes ut i Norge. Det smarteste er å ligge i forkant av forbudet, mener NOHA.
De fleste håndholdte skumslokkere i Norge inneholder miljøgiften, PFAS. Det er en fellesbetegnelse for rundt 10.000 stoffer som har vært på markedet siden 50-tallet. PFAS brukes i alt fra klær til belegg i stekepanner. Det er satt på som en av de verste miljøgiftene blant annet fordi det er ekstremt vanskelig å bryte ned.
Det har vært enkelte restriksjoner på PFAS helt siden 2000-tallet, men nå har Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland lagt fram et felles forslag om å forby alle typer perfluorerte stoffer.
SKUMSLOKKERE MED PFAS KAN BLI FORBUDT ALLEREDE I 2024
Dette er et av de mest omfattende restriksjonsforslagene av helse- og miljøskadelige stoffer i EUs historie. Forslaget ble offentliggjort på en pressekonferanse hos Nederlands delegasjon til EU i Brussel 7.februar i år samt på Klima og Miljødepartementets egen pressekonferanse samme dag. Her var de fleste miljøorganisasjoner representert og ønsket forbudet velkommen med stort engasjement.
I skumslokkere er det PFAS av en type som myndighetene har kategorisert som RO1. I RO1 finner man PFAS-er hvor det finnes gode alternativer på markedet allerede. Dermed får man, etter en overgangsfase på 18 måneder, en frist på fem år etter vedtaket før totalforbudet inntreffer.
Skumslokkere med PFAS blir forbudt og må byttes ut!
– Ingenting er vedtatt ennå, men det er ikke tvil om at forbudet kommer, trolig mot slutten av 2025 eller tidlig i 2026, sier Hans Petter Jensen i NOHA.
Det finnes et eget EU-direktiv som omhandler brannskum, så det er mulig at forbudet for denne varetypen kommer allerede i 2024. Det er altså vanskelig å si eksakt når forbudet mot PFAS kommer, men det er ingen grunn til å tvile på at det gjør det .
SKUMSLOKKERE BØR BYTTES UT ALLEREDE NÅ
Brannslokkere med skum inneholder til typer PFAS: C8 og C6. Brannslokningsapparater med C8 ble forbudt å produsere allerede i 2020, mens de ble forbudt å selge 1.januar 2023. Nå er det altså skumslokkere av typen C6 som står for tur. Det er denne typen skum som brukes i håndholdte skumslokkere.
NOHA anbefaler alle å bytte ut disse så raskt som mulig. Bransjen som helhet har et viktig ansvar for å informere om konsekvensene av forbudet. Brannskum med PFAS utgjør en stor fare for miljøet. Salgsapparatet og kunder har et moralsk og miljømessig ansvar for å bidra til at ikke mer av miljøgiften ender opp i naturen.
– Det finnes heldigvis mange gode alternativer til brannslokkerne med PFAS-holdig brannskum, sier Hans Petter Jensen i NOHA.
Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange brannslokningsapparater med skum det finnes i Norge. Bransjen anslår mellom 3 og 4 millioner bare i Norge. I EU finnes det over 80 millioner. Det vil derfor ta lang tid å bytte ut alle sammen.
Noen eiendomsbesittere har valgt å vente med å gjøre tiltak til forbudet er endelig vedtatt. NOHA anbefaler å ta grep og bytte ut skumslokkerne allerede nå. Vi har allerede flere butikker som har signalisert at de ønsker alternativer på plass så tidlig som mulig.
ØKONOMISK GUNSTIG Å TA GREP TIDLIG
– Det er økonomisk gunstig å fordele kostnadene over tid. Da slipper man å måtte investere store sommer over natta, når forbudet kommer. I tillegg er det begrenset produksjonskapasitet på brannslokkere, så det er uklokket å vente til alle skal ha, sier rådgiver i NOHA, Hans Petter Jensen.
Men hva skal du bytte dem ut med? Det finnes skumslokkere uten PFAS i dag, men NOHA anbefaler å droppe skumslokkere og heller erstatte dem med miljøvennlige vannlokkere med eller uten tilsetningsstoffer.
Hans Petter Jensen, rådgiver i NOHA mener det er minst fire gode grunner til det:
4 GODE GRUNNER TIL Å BYTTE UT SKUMSLOKKERE MED VANNSLOKKERE
De inneholder ingen helse- og miljøskadelige stoffer.
Vannslokkere vil dekke det meste av nødvendig der skumslukkere tidligere ble brukt. De vanligste brannene i kontor- eller privatbygg er dekket av A-klasse håndslokkere.
Det er få følgeskader ved å bruke en vannslokker, mens en pulverslokker kan føre til store ødeleggelser.
Du slipper å betale miljøgebyr, når brannslokkeren skal destrueres.
Vannslokkere er effektive nok til det som oftest skal brukes til. Anslagsvis er over 90 % av alle branner i klasse A. Det vil si brann i faste, organiske materialer som tre, papir, tekstiler og andre fibre. Det er altså ingen grunn til å tviholde på skumslokkerne så lenge som mulig.
Til slukking av branner i klasse B, altså brann i væsker som bensin, olje, lakk, maling kan man bruke PFAS-frie skumslukkere, CO2 eller pulver. NOHA anslår at 95% av skumslokkerne kan byttes med håndholdte vannslokkere, mens de siste 5 % kan erstattes med de øvrige typene.
– En håndslokker er et førstehjelpsutstyr som skal brukes for å forhindre brannutvikling og slokking av mindre branner. Det gir ikke større risiko å erstatte skumslokkere med vannlokkere, sier Jensen.
TAR ET TYDELIG OG BEVISST MILJØVALG
– En av våre offentlige offentlige kunder var klare over det kommende PFAS-forbudet og utfordret oss på å tilby alternativer til skum. Det var gnisten som gjorde at vi valgte å ta en aktiv rolle for å oppfordre flere til å ta grep tidlig. Det viser at vi tar et tydelig og bevisst miljøvalg, sier rådgiver i NOHA, Hans Petter Jensen.
Ønsker du mer informasjon om PFAS-forbudet og konsekvenser for dere som har skumslokkere som brannsikring på nærings- eller offentlige eiendommer i dag?
Last ned vår guide om PFAS-forbudet! Den svarer på de vanlige spørsmålene eiendomsbesittere har og beskriver konsekvensene for hvilke brannsikringstiltak en bør velge i tiden framover!
Skumslokkere med PFAS blir forbudt og må byttes ut!
Last ned vår guide henne!
TEMAER: BRANNVERN, KONTROLL OG VEDLIKEHOLD AV BRANNVERNUTSTYR, BRANNSLOKKINGSUTSTYR, SKUMSLOKKERE, BRANNSLOKKINGSAPPARAT, BRANNSLOKKER MED SKUM, HÅNDHOLDT BRANNSLOKKER
PFAS er vidt spredt i miljøet. I kroppen til dyr på toppen av næringskjeden er det - større mengder av en rekke av disse stoffene enn hos dyr som er lengre ned i næringskjeden.
Hvordan får vi i oss PFAS?
De forskjellige PFAS-ene har ulike fysiske og kjemiske egenskaper, noe som gjør at det varierer hvordan vi får i oss disse stoffene.
Kilder for PFOA, PFNA PFHxS og PFOS:
De fleste får i seg mest gjennom mat og drikke.
Foster får overført stoffene via navlestrengen. Morsmelk er den største kilden for barn som ammes.
Vi får også i oss noe fra luften inne og ute, fra støv og gjennom berøring av overflater eller produkter som inneholder PFAS.
I spesielle områder i verden hvor det er høye konsentrasjoner av disse stoffene i drikkevann, er drikkevann den viktigste kilden.
Hvor mye PFAS har vi i kroppen?
Fordi en del av disse stoffene finnes nesten overalt, har så og si alle mennesker PFAS-er i blodet. På grunn av at mange av stoffene bryter langsomt ned, tar det lang tid før de skiller seg ut av kroppen. PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS har lang nedbrytningstid. Den mengden vi har av disse stoffene i blodet, gjenspeiler derfor hvor mye vi har fått i oss over tid, gjennom flere år.
I den nye risikovurderingen sammenstilte EFSA (2020) data på blodkonsentrasjoner av PFAS fra en lang rekke europeiske undersøkelser.
